| naa er're faa dager... |
[28 May 2005|06:26pm] |
Paa tide aa savne Norge hva?
Ok. Hva savner jeg mest? Vel. Jeg savner foerst og fremst min familie og min venner. Selvfoelgelig. Jeg savner norsk. Aarstider. Sykkelturer. Kaffe om morgenen. Norsk mat (hva enn det er);). Senga mi, puta mi, dyna mi (er ikke det morsomt at puta betyr hore paa spansk og pute paa norsk, og colgate betyr noe slikt som "gaa aa heng deg" - ikke les dette barn). Torvet i Drammen. Frisk luft. Musikken min. Internett. Busser som har busstider og som ikke er paa randen av aa falle fra hverandre. Aviser. Sol til langt paa natta og sankthans. jeg savner vinteren litt ogsaa, faktisk. Hus som ikke lukter raattent og som er rent. Elektrisitet som ikke forsvinner naar du skrur paa dusjen og alt det der. Gaa paa byen uten aa vaere virkelig redd for aa bli voldtatt og drept, dvs gaa paa byen i det hele tatt. Haarfoener. Toastmaskin. Osv. osv.
Er jo deilig aa savne litt og da. Selvom jeg fint har overlevd uten. Skal bli fint aa komme hjem igjen. Skal bli fint aa spise ost uten maur i. Eller slippe aa kamme seg med lusekam. Eller dusje med sandaler fire centimeter unna doen. Eller alltid sjekke myggnettingen og soveposen for rotter, slanger, skorpioner og edderkopper. (For det hender de er der, og ikke en gang i blant nei... spoers hvems om er den heldige i dag:D)
Andrea sendte meg en mail i dag. "you are missed by your ninas!! Maria asked me maybe 20 times if it is sure, that you are not coming back. So it is not like with Anouk, two days ago a NINA PEQUENA, with whom she was actually working, asked me : who is Anouk?"
Det er jo fint aa hoere da:)
Men jeg gleder meg til jeg kommer hjem jeg.
KJEMPEGLAD I DERE ALLE SAMMEN!!!
Hilsen fra andre siden av kloden.
Lurer paa om jeg kan finne ut hvor mange kilometer Oslo er fra Asuncion jeg...
Det er ikke faa...
BAGINA
|
|
2 tenker|Send meg en tanke
|
|
| MIN BURSDAG |
[21 May 2005|05:33pm] |
|
Ja TETTE!!!
Naa er jeg tettepartette aar hvertfall!
Gratulerer med dagen til meg:D
Ikke lenger tenaaring!
Har det fortsatt superfint og Ryan har tatt seg fri fra jobben for aa foelge meg rundt i hovedstaden mens jeg har shoppet meg gjennom butikkene. Vi har nettopp spist sjomat og etter neste kaffe vil jeg ha kinesisk. Jeg vet at dere alle der hjemme gjerne ville gjort bursdagen min forglemmelig, og jeg kan bare melde fra denne kanten at Ryan gjoer en fantastisk jobb for dere.
Savner dere saa uendelig mye og forguder dere over alt i verden bare saa dere vet det og dette halvaaret har ikke gaatt fort det hele tatt. Har vaert en evighet. Men en fin evighet.
Og jeg har tusenmillioner tanker om dette som jeg ikke vil publisere paa nettet, men kan fortelle dere om naar jeg kommer hjem.
Du vet. Foelelser og saann.
Jeg savner dere mer enn alt annet i hele verden og naa fikk dere meg til aa grine ogsaa foran allesammen... (jeg er ingen orddeler tobben).
Snart. Veldig snart er jeg hjemme! (;))
Til de beste menneskene i hele verden.
U-tenaarings indianeren hilser.
Og Ryan hilser ogsaa...
Det skal bli saa fint aa komme hjem!
|
|
3 tenker|Send meg en tanke
|
|
| Naa er'e paa'n igjen... |
[15 May 2005|06:50pm] |
|
Jeg ville bare fortelle alle at jeg lever i beste velgaaende og jeg har forlatt barnehagen med tungt hjerte for aa moete min kjaereste Ryan i Paraguay og ingen jeg kjenner har noengang vaert er og jeg digger det!
Ryan er like soet og snill som vanlig. Han jobber frivillig i en liten fattig landsby i Paraguay under en amerikansk organisasjon kalt Peace Corps. Dvs han har vaert her i tre maaneder og skal jobber her i to aar til (!!!). Han jobber med et program kalt urban youth development og han jobber med ungdom ved aa hjelpe dem med aa forstaa mulightene de har for utdanning og jobb. To aar altsaa.
Tette. For en fyr;)
Jeg har bare vaert i hovedstaden til naa, men jeg gleder meg til aa se hvor han skal jobbe i to aar i morgen. Lurer paa hvor annerledes det var fra barnehjemmet.
Saver dere alle!!!!
Ina
|
|
2 tenker|Send meg en tanke
|
|
| Alle gode ting er tre |
[04 May 2005|05:23pm] |
|
For det forste; Daniel, min kjaere soete (og kjekke for alle jenter mellom 13-16 som leser dette) bror som skal konfirmere seg snart, eller har gjort det (ingen som oppdaterer meg vettu) og jeg vil benytte sjansen til aa si GRATULERER SAA MYCKET!!! og at dere maa sende et bilde til meg av min bror i dress (for dere fikk vel paa ham dress uten hyl og grin denne gangen?) saa jeg kan vaere litt stolt her paa andre siden av kloden...
KJEMPEGLAD I DEG BRUTTERN OG KOMMER SNART OG KLEMMER DEG!
For det andre; saa er det UHYRE viktig at min kjaere familie som henger paa Gardermoen 6. juni tar med seg ei skive GODT NORSK KNEIPP BROED (dere vet ikke hvor viktig det er) med NORVEGIA gulost og smoer og paprika og agurk og salat og skinke og mayones om dere vil og KALD MELK fra TINE. godegode. Og Stratos. Takk. Nevnte jeg at det var viktig?
For det tredje; kneippbroed er best, ingen protest, og jeg skal aldri spise ei boenne mer i hele mitt liv! Ikke ei boenne!
INA
Som LEVER LIVET og digger det!!!
|
|
2 tenker|Send meg en tanke
|
|
| Jeg staar klar paa Gardermoen... |
[30 Apr 2005|05:33pm] |
...klokken 10.00 om morgenen 6.juni (2005).
Jadda, da er jeg hjemme, et halv aar etter familien forlot taarevaate meg for jul i fjor...
Saae... Kommer dere aa henter meg igjen og eller?
Ikke?
Maa ta bussen eller...
Ina Bagina
|
|
3 tenker|Send meg en tanke
|
|
| CUBALUBA |
[25 Apr 2005|04:55pm] |
|
Du kan tro Ina foelte seg kul da hun svingte dansefoettene sine inn paa « El Floridita » med en Daiquiri Floridita i haanden som en bartender kalt Constante Ribalaigua gjorde for foerste gang i 1920 og sikret Floridita en plass i historien, og trippet lett paa taa videre til « La bodeguita del Medio » for aa ta en sipp av Cubas nasjonaldrink Mojito og titte paa autografene paa veggen av Salvador Allende, Fidel Castro og Nat King Cole. Disse var stampubene og favorittdrinkene til Ernest Hemingway, og enda Ina ikke har lest en eneste bok av ham foelte hun at han var tydligvis en viktig fyr der han vandret omkring i Havana nesten 100 aar foer henne.
Havanas senter er delt i gamlebyen og en nyere del, men gamlebyen er restaurert for alle turistene som er redd for maling som ikke sitter fast paa veggen og lager disse « stygge merkene ». Jeg falt for den « nye delen » og dere kan tenke dere hvordan den er, og dere har rett. Den er akkurat som dere forestiller dere. Fantastisk arkitektur i trange gater, gamle amerikanske biler, cubanere med nystroekne bukser, hatter og en sigar godt plassert paa leppa ;) Baseball, klinkekuler og domino er med paa aa fyre opp den lykkelige, ivrige stemningen. I Havana er det nok aa bare gaa rundt i gatene og titte paa livet som myldrer rundt deg, tro meg, det er det jeg har gjordt i dagene jeg har vaert her. Det er veldig veldig saeregent og karakteristisk. Imponerende.
Ogsaa har du kubanerene da, de er verdenskjent for gjestfriheten sin, med god grunn. Spoer du en kubaner om hjelp saa har du faatt deg en ny venn. Ei dame fulgte oss rundt og viste oss alle Casa Particularene hun visste om (dette er en type gjestehus, kommer til det senere) i en time til vi fant det vi likte, like blid og fornoeyd og skravlet med alle hun moette paa veien og alle damene vi besoekte. Kubanere hjelper deg i butikken, de spoer om du trenger hjelp til aa forstaa spansken, de hjelper deg aa finne steder du leter etter (og de forklarer ikke bare hvor det er, de foelger deg dit…) eller hjelper deg aa finne steder verdt aa besoeke. Tenk deg en nordmann gjoere dette. Nemlig. Jeg lurer paa hva som gjoer et helt folkeslag mindre vennlige enn et annet.
Dessverre er Cuba invadert av turister. Selv om amerikanerene ikke har lov til aa sette sin paa oeya kryr det av tyskere og franskmenn, skandinavere og kanadiensere. Og av den grunn er det utrolig mange kubanere som utnytter seg av det. De spiller paa gjestfriheten de er kjent for og etterpaa spoer om penger, lurer deg, evt raner deg. Mange av dem jobber som peroner som viser deg en restaurant eller et sted aa bo for tips. Og man blir ikke kvitt dem. Trikset dems er det samme over hele Cuba (utrolig nok); ”excuse me, where are you from?” ”norway” ”ah, I have friend in Oslo” styyyr unna styyyr unna, byr alltid paa problemer, falske sigarer eller daarlige restauranter o.l. I learned that the hard way. I Trinidad er de vaerst, for stedet er infisert av turister, cubanere er bare statister i bakgrunnen i det dagligdagse bybildet. Noe som er uhyre trist for Trinidad er en perle av en by, typisk spansk koloniby som en skulle tro ikke har endret seg siden 1514. Ikke rart folk kommer fra alle verdensdeler for aa titte. De paagaaende kubanerene som skal selge deg ett eller annet i Trinidad er frekke og voldsomt vanskelige aa bli kvitt, de blir forbanna og roper ting etter deg hvis du ikke oensker tjenestene dems. Trist, mister liksom litt av ryktet sitt da og oedelegger for alle.
Det som gjoer hele turen 1000 ganger vanskeligere for turister, og spesielt hvis du oensker aa reise paa lavbudsjett, er landets valuta. I 2004 ble dollaren bedt aa pelle raeva si tilbake til statene og naa opererer Cuba med ’Peso Konvertible’ som har tatt dollarens plass med den samme verdien og ’Peso National’ som er Cubas gamle valuta. Problemet er at de kaller dem begge ’peso’ men èn peso konvertible er 24 peso national. Hvorfor? Jo, for aa tyne mest mulig penger ut av turistene uten at de forstaar baeret. Fidel sa selv at ”turismen vil redde sosialismen” og han gjoer det beste for at det skal fungere. For ham er turistene ikke mennesker, men rene pengemaskiner. Helst vil han ikke ha dem her, men for aa tjene penger... I museer og liknende er det skrevet ”for turister: 4 peso konvertible, for kubanere: 3 peso national”, og i restauranter og boder og alt annet du kan bruke penger paa er det skevet en pris, men for turister er det den ene valutaen og for kubanere den andre. Dvs turister maa betale 24 ganger mer. Og det er ganske heftig. Mange turister har penger nok til aa gi f**, men de som ikke har det maa skaffe seg najonal-gryn saa fort som f. De blir litt snurte naar de ser at du betaler det samme som en kubaner, og noen proever til og med aa si, ”nei, det er seks dollar for et stykke pizza”. Det er slitsomt, og litt trist aa vaere paa’n hele tiden for ikke aa bli lurt, for de proever hele tiden aa snylte deg. Og noen ganger lurer man selv for den kubanske prisen kan nesten virke for billig til aa vaere sann (jeg har spist nydelig pizza til under ei krone! og betalt 15 oere for et glass jucie!!! 15 noere altsaa... skal inroemme at det er ikke toppkvalitetsjucie da men...). En annen maate som er superenkelt aa lure turister med er veksling naar de nettopp har kommet, det er derfor alle spoer deg om hvor lenge du har vaert her. Jeg ble lurt fra 10 dollar etter jeg hadde spist , for de gir deg peso national i vekslepenger og du skjoenner ingenting for det staar jo peso paa begge. Litt bitter var jeg en stund, helt til jeg moette en engelskmann som fortalte han hadde blitt lurt fra 200 dollar. Stakkars fyr.
Det som veier opp og gjoer livet i Cuba 1000 ganger enklere er at jeg kan snakke noe spansk. Jeg kan forstaa hva de sier og kan diskutere med dem osv. Og de blir mer medgjoerlige og tom blidere. Og det er moro da. Ogsaa er det moro og praktisere min (”haaploese”) spansk. Naar jeg sier jeg er fra Norge sier de ”ah, Tor Andrè Flo, fotball, fotball”. Hysterisk morsomt. Jeg har snakket med folk (turister) som tror Ibsen er et datafirma, men Tor Andrè Flo, ja han vet de hvem er;)
Alt i alt saa koser jeg meg selvfoelgelig mer enn jeg kan noensinne forklare med ord. Jeg tripper rundt paa brosteinsveier med sommerfugler i magen naar jeg tenker paa hvilken mulighet jeg har hatt og hvor heldig jeg er. Naar jeg kaster meg ut i det karibiske hav (Cuba er jo videnkjent for strendene sine, er bare det at jeg ikke er stand-dama akkurat, men av og til er jo greit) og andre sitter paa skolebenken og sutrer tenker jeg paa dere der hjemme og tar noen svoemmetak for dere (ja det var fint aa hoere tenker jeg). Jeg er bare saa lykkelig for at jeg gjorde dette for jeg kan leve paa dette leeenge (og husk at dette er alt dere kommer til aa hoere om i aarhundrer framover).
Jeg kan fortelle saa mye mer, men vi kan kanskje vente til jeg kommer hjem.
Savner dere og forguder dere. Snart er jeg hjemme (men ikke enda).
Deres alles
Ina
PS: Ikke finner du Coca Cola eller McDonalds her, men de maa ikke tro de er saa mye bedre for varemerker har de. Che Guevara er som Donald Duck for meg naa, de har oedelagt ham helt. Han er OVERALT. Propaganda, kunst, suvernirer, you name it. Hemingway er ogsaa godt brukt, enda han skrev èn bok om Cuba.
PPS: Andre om norsk; ”Norsk er som spraaket til en kjeks *knekk knekk*” ”Norsk hoeres ikke ut som et spraak, baare lyder som kommer ut av munnen” ”Norsk hoeres ut som noen som synger” ”Norsk hoeres ut som russisk” ”Norsk er definitivt mindre poetisk en fransk” (franskmenn, de tror de er noe)...
Kiss
|
|
2 tenker|Send meg en tanke
|
|
| Gode |
[20 Apr 2005|12:27pm] |
|
Tenkte jeg bare skulle nevne at jeg lever fortsatt. I tilfelle noen lurer (la meg iallefall tro at noen lurer da).
INA ER I CUBA.
Bare saa dere vet det (aedda baedda). Men internett koster jo hundreaaoerten-tette i minuttet, saa jeg drar den gode gamle skrive paa pc`en til jerome og slenger det paa nettet for null penger (nesten).
Bare saa dere vet det, trekk pusten, for det kommer en fet beskrivelse av et reisebrev rett rundt hjoernet.
Saann i tilfelle dere lurer...
Lurer paa om jeg fortsatt er like oppegaaende da vettu.
SAVNER DERE ALLE SAMMEN.
Ikke lenge til jeg kommer hjem naa vettu;)
Ina en o'saaverdensvante;)
|
|
1 tenker|Send meg en tanke
|
|
| Tenkte bare jeg skulle nevne... |
[06 Apr 2005|09:44pm] |
|
I tilfelle rottefelle noen skulle lure (jeg vet hvertfall om to stykker - min kjaere mor og min kjaere far - som sitter hjemme i husene sine og bekymrer seg over at deres eldste datter er blitt bitt av den beryktede reisebasillen og stikke den halvguatemalske rompa si avgaarde til en annen kant av verden, for verden har mange kanter vettu, snart sitter'a oppi et tempel i Tibet med roekelse og orangekledde barfoettede munker vimsende rundt seg, for hu kunne tenkt seg det vettu, jo mindre a vet om et sted og jo lengre bort fra norge det er jo morsommere er det, men den tid den sorg mine kjaere foreldre for jeg kommer tilbake til Norge for aa bli der en liten stund - jadda)... Skoler:
Snart 15. april. Og jadda, jeg har faatt soekt herfra og vettu. Lenge leve internett. Saa igjen soekte jeg paa medieproduksjon paa NTNU i Trondheim, ikke vet jeg hvorfor det frister, men det frister bare mer enn andre skoler, med mulighet til utveksling og aa meske seg i diverse andre fag i tillegg til mediefagene. Oooog, jeg kommer sikkert ikke inn i aar heller (arg, 5 plass paa venteliste - MAMLAMAFFMFM) saaee... da slenger jeg meg paa Lillehammer. Jamen. Jeg gjoer det. http://student04.hil.no/film.asp vel, er ikke helt sikker enda da. Og hvis ikke der. Volda. Og hvis ikke der... Da vet jeg ikke helt hva jeg skal gjoere. Men jeg overlever vel. Jeg har hele livet foran meg jeg.
Med verden for mine foetter. Muhahaha. I'm the king of the world!
Dere vet ikke hvor fantastiske muligheter dere har dere.
Ina Eventyreren. Jeg liker den. Eventyreren... hehe...
|
|
2 tenker|Send meg en tanke
|
|
| Er du en av de som vil dra til Guatemala. Nei, ingen tvinger deg altsaa... |
[03 Apr 2005|09:28pm] |
|
Hejsann
Kikket litt bakover i dagboka (naermere bestemt 6 desember 2004) og fant ut at jeg faktisk hadde skrevet en "hva som er lurt aa ha med seg til Guatemala" liste FOER jeg selv faktisk dro dit. Det var jo smart. Tror jeg skal oppdatere den litt jeg.
Foerst og fremst. De pusser tenna og vasker henda og har mensen her ogsaa som alle andre steder i verden. Det er ofte viktigere aa opprettholde helsa enn aa betale dyre lege og tannlege-regninger (som de fleste ikke har raad til). Saa earlig talt det er ikke noedvendig aa pakke seks tannkremtuber;) Det eneste som kan vaere vrient er tamponger. Apotekvarer er kjempefint aa ta med (tabletter for diaree er en av de mer fantastiske oppfinnelsene, travello svikter aldri!). Det drysser av apoteker, men det er tryggere og spise piller du vet (saann nogenlunde) hva inneholder. P-piller faar du ikke tak i her. Den o-saa-fantastiske 700kroners-myggnettingen min holdt jo ikke ord og er FULLT av hull (selv om posen den kom i var soet). Guatemaltekere liker ikke mygg de heller, saa du faar fine myggnettinger til 40 kroner paa markedet. Du faar kjoept alt; batterier, film til kamera, vekkerklokke (den er uunvaerlig naar bussene haer liker aa gaa klokken 4 om morgenen). Ta med: Pass. Penger. Dagbok til aa skrive i, og norske/engelske boeker aa lese paa (inkl reiseguiden). En ekstra piercing. En iPod om du har. Forsikring og viktige papirer. Foererkort og dykkersertifikatet - du vet aldri naar du trenger det.
Det var det. Men det er jo greit aa vaere forberedt. Saerlig om det er foerste gangen ute aa reiser. Det var jeg. Og jeg angrer ikke.
Basiron hadde jeg jo ikke klart meg uten.
Hehe
Maa sove naa jeg. Har faatt oereverk.
Og det gjoer litt vondt.
Er jo aldri friske haer. Ingen av oss.
Mange nusser til alle.
Ina
|
|
2 tenker|Send meg en tanke
|
|
| Dette er en lykkelig dag... |
[25 Mar 2005|12:43pm] |
|
Endelig fikk jeg pakken fra mammaen min... Weeee!!! Ikke noe av det beste som har skjedd vettu! Jeg trengte en reisehaandbok til Cuba, og med den fulgte foelgende noedvendigheter; Sjokolade (fra Norge, norsk sjokolade, melkesjokolade, lenge leve sjokolade) drops, tyggis og truser (sorte, vel og merke, som betyr at de hvite trusene gaar i soepla - merk dere dette reisetipset dere, kun sorte truser gjelder). O lykke. Vet ikke hvor jeg skal gjoere av meg jeg! Takk mamma som sannsynligvis er i Egypt og ikke faar sett denne meldingen, og selv om jeg er en smule (et broed) missunnelig saa minner jeg meg selv om at jeg skal tilbringe to uker i Cuba. Fine landet.
Og Guatemala da... Landet med evig vaar du liksom. Det var det jeg hoerte naar jeg dro hjemmefra i desember, og fint var det da, litt kjoelig naar solen ikke skinte. Men naa, det er jo saa varmt at man ikke vet om man kommer til aa overleve denne Guatemalske sommeren. Det er saa varmt at selv i moerket renner det svetteperler nedover kinnene vaares, og en kan jo bare tenke seg hvordan det er aa sove her... (Jeg trenger vel ikke aa paapeke at barnehjemmet ikke er utstyrt med luksusvarer som vifte, kjoeleskap e.l.). Det vi har aa kjoele oss ned med er elva. Punktum. Og barna bader fra klokken ett til klokken halv fire hver dag, mer eller mindre. Og hvis ikke ligger de som hunder i sommersola rundt om kring i omraadet, det er for varmt for aa bevege seg. Jeg har ihvertfall laert en (hard) lekse; gaa ALLTID rundt med en flaske vann i haanda (uansett hvor dritt vannet smaker), helst 1.5 l, for du kan bli noedt for aa helle dette vannet over deg selv for aa redde deg fra en evig migrene.
Med andre ord; det er varmt.
Men paa en annen side fint. Vannet har jo en helt HERLIG tempratur. Og er ca RETT ved siden av med 24/7, saa, skal ikke klage jeg. Kommer jo tilbake til Norge engang jeg og, og jeg tenker jeg kommer til aa savne den varme heten jeg...
Uansett. Maa gaa (har jobb aa gjoere, hehe).
Men vi snakkast paa.
Vil sende en spesiell hilsen til pappa, ettersom jeg forstod er ikke du i Egypt for oeyeblikket (og hvis du er der maa du si ifra, for da trekker jeg tilbake hilsenen, neida;)), troeste troeste, men du reiser jo saa mye uansett, saa det er kanskje ikke noe synd paa deg;) Har kjoept EKTE Guatemalsk kaffe som vi kan mekke paa Hans Joergens kaffemaskin, det blir finfint det. Kaffe blir ikke gammelt i loepet av 2 og en halv maaned, eller? Savner deg masse masse! Gleder meg saa til aa komme hjem!
Masse nusser fra InaPina(Ballerina)
|
|
3 tenker|Send meg en tanke
|
|
| Hei paa den paa Geilo |
[18 Mar 2005|12:11pm] |
| [ |
mood |
| |
glad - som vanlig |
] |
Don't worry, jeg lever fortsatt...
Saa da... dro jeg tilbake til Honduras tidligere, som jeg sa... Jeg endte opp i den nest stoerste byen og sentral-Amerikas AIDS-hovedstad (skrekk og gru) San Pedro Sula (populaert kalt San Pedro... wow). Og det var finere der enn paa oeya synes naa jeg da. Jeg brukte tiden min til aa shoppe litt etter ting jeg trengte, slappe av og spise BILLIG mat (og gjoere alt annet billig og;)).
Jeg kom meg helskinnet tilbake til Guatemala (og uten AIDS), selv om veien var veien fra helvete. Hodepinetabletter er tingen:)
Endelig hjemme:)
Bor i Guatemala naa jeg...
Liker det gjoer jeg og. Guatemala er det vakreste landet!
Dagene er ubegripelig varme her paa Casa Guatemala naa. Nesten litt for mye. Helt umulig for meg aa forestille meg hvordan det er hjemme i Norge. Glad jeg kommer hjem paa sommeren, hvis ikke hadde jeg jo doedd av sjokk- og kulde skader. Og det vil dere vel ikke. Eneste er at jeg setter ubegripelig stor pris paa morgenene her naa, siden jeg er oppe lenge foer sola kommer opp ser jeg naar morket endelig forsvinner at morgenen er saa soet og god, og for ikke aa snakke om frisk, men ikke kald;) Dagene er saa varme at man blir lat av det. Noen av de beste vennene mine her nede forlater meg denne uke (fire stykker faktisk), noe som er ubegripelig trist, og Nicole som jeg jobber sammen med er en av de:( Og jeg som liker Nicole saa godt! Jeg er noedt for aa komme aa besoeke henne i Canada en gang... noen som er med?
De siste dagene har jeg vaert i Guatemala City, ei av jentene her (Andrea som jeg dro paa min forrige descanso med) maatte dra til en tysk lege pga et utall rare sykdommer (som ikke kom herfra, men som hun har hatt lenge) ogsaa ville hun at jeg skulle komme med henne, ingen drar til Guatemala City alene... Saa vi gikk paa kino sammen, og spiste macaroni-fastfood, leste Roald Dahls "Heksene" paa spansk, saa en fyr som ble banket opp fordi han hadde stjaalet noe, snakket med kongressmenn som med 200 politimenn i ryggen ventet paa demostrasjoner og hadde mye moro sammen. Men byen var skummel. Tips nummer en til jenter som reiser alene: Tidlig opp og tidlig i seng, ikke vaere ute i moerket... Og det funker.
Jeg lever fortsatt:)
Jeg snakket ogsaa med den Kubanske embassaden. Tenker jeg drar til Cuba i begynnelsen av april.
Jippi!
Savner dere masse!
Hilsen Ina Eventyreren
|
|
1 tenker|Send meg en tanke
|
|
| ehm |
[03 Mar 2005|01:59pm] |
Kanskje jeg skal gi deg adressen da;)
Hotel Backpackers / Casa Guatemala
El Relleno
Rio Dulce
Izabal
GUATEMALA
Banka. Og igjen takk.
Ina
|
|
4 tenker|Send meg en tanke
|
|
| Kvikk info til mamma og Anki |
[03 Mar 2005|01:49pm] |
|
Har hatt daarlig tid og daarlig internett-muligheter i det siste, men jeg kommer med en oppdatering senere.
MAMMA: Kunne du vaere en engel aa kjoepe Lonley Planets reiseguide til Cuba (paa engelsk) og sende den til meg? Please pretty please with a cherry on top? Umulig aa faa tak i her nede uansett hvor stor byen er. Gracias. Er du kjempesnill og tar den nye fine bilen og gjoer det saa kjapt du har mulighet, for det tar sikkert tre uker foer den kommer ned hit... Nuss fra datter i noed.
ANKI: Gratulerer saa mye med 20-aars dagen som var!!! Ikke mer tenaaringsliv paa deg nei;P Haaper du hadde en vidunderlig dag og tusen takk for oppdateringen fra Norge. Uendelig glad i deg snuppa;)
Nuss fra indianern
Snakkast paa!
BAGNA
|
|
Send meg en tanke
|
|
| livet er herlig... |
[16 Feb 2005|07:41pm] |
|
Skal ikke skrive mye, ville bare nevne at jeg har det superfantastisk. Dagene blir bare varmere og varmere her, og med min haaploese arbeidsdag har jeg mye fritid midt paa dagen (naar jentene mine er paa skolen) og hver dag er jeg ute aa svoemmer i elva:D aa jeg har det saa faelt...
Den nye jobben er mer givende enn den andre, jentene er store nok til aa tenke og leve selv, men likevel trenger noen aa forholde seg til, graate paa skulderen til, klage over problemer med, arrangere morsomme aktiviteter med, danse og more seg med. Det er herlig. Det er utrolig hvor enkle ting som gjoer dem lykkelige (og vice verca da), f.eks paa valentines day forsoekte jeg aa lage de hjertene vi fletter av papir og henger paa juletreet, og de klikka helt, vi laget hjerter til vi stupte. Andre ting vi gjoer er f.eks fotballturneringer, motevisninger og kino (jada, vi har en projektor her, en superhyperkul spanskmann som har fikset det, med fiine hoeytalere og hele pakka:D) male tegninger paa veggene og arrangere turer til naermeste badeland.
Jeg savner dere masse og koser meg uendelig!!!
Ina - som liker jungelen - og nekter aa innroemme at hun har blitt feitere - men har blitt det
|
|
3 tenker|Send meg en tanke
|
|
| juppidupp |
[12 Feb 2005|10:37pm] |
|
Hei paa dere!
Uansett da... Bussturen var dritkul! Men i en mer eller mindre stoerre landsby midt inne i jungelen stoppet bussen og slapp av alle passasjerene. Vi visste ikke engang hvor vi var. De slapp oss av og sa vi var noedt til aa vente paa en annen buss som gikk videre til Lanquin. Saa vi gikk av, og ventet; og ventet. Heldigvis var vi utstyrt med saapass mye spanskkunnskaper at vi kunne begynne aa lete etter bussen. Vel, det var ingen buss da. Det som er med Guatemala er at busser kommer og gaar som de vil, tid er ikke noe de tenker stort over. Hvordan rekke en buss i Guatemala; Start tiiidlig om morgenen og bare vent, bussen finner deg foer du finner bussen. De kjoerer rundt i byen et dusin ganger og skriker en veldig interessant lyd som kan sammenliknes med et dyr som soeker etter en make. Tenk dere Cobàn for eksempel, en buss til Cobàn vil si noe slikt som KOOAAKOAAKOAAAA (ikke bussen da tullinger, men guatemaltekeren som henger ut av vinduet), og en buss til Guatemala City vil si GOOAAATTEGOOAAATTEGOOAAATTEEE, og du kjenner som regel byene som ligger i naerheten av stedet du er, saa det er ikke saa vanskelig aa faa med seg.
Vi kom til denne byen da, og det endte jo selfoelgelig med aa ikke vaere noen flere bussavganger den dagen. Etter aa ha spurt cirka 78 stykker for ingen vet jo helt eksakt, og hva faar du til svar naar du spoer om en avgang dagen etter; ”Joo, jaa, det er en avgang klokken 2 om natta, og 3, og 4, 5, 7 og 8, og 2 om dagen, og 3 eller fire”, ”saa cirka hver time da?”, ”neeei, bare et par ganger om dagen”. Jippi. Vi fant et krypinn av et herberge etter aa ha lett rundt en evighet, en liten gutt fulgte oss dit for det var haaploest aa finne fram i landsbyen. Imponerende, de er, som alle sier, imponerende hyggelige og hjelpsomme mot loste turister. Saerlig hvis du proever aa brife med dine tafatte spanskkunnskaper. En annen ting jeg merket som ikke var saa morsomt var at kvinnene i byen var redde for meg og Andrea. Det var jo, som sagt, bare oss der, og naar de saa oss vandre rundt i byen med kameraene rundt halsen, tok de med seg barna sine og forsvant fortere en svint (interessant norskt ordspill jeg ikke har brukt paa lenge – beklager mitt grusomme spraak for tiden, men jeg snakker engelsk og spansk hele dagen, det er ingen skandinavere her), uansett da, de forsvant fortere enn svint. Jeg har lest at Guatemalske kvinner er redde for utenlandske jenter som reiser alene (med kameraer), for de tror de vil stjele barna deres og selge dem som reservedeler (organer) eller adopsjon eller oppdra dem som dems egne, og naar jeg leste det tenkte jeg, jaja, det er veldig gammeldags tenkning, og guatemala er et forholdsvist modernisert land i forhold til de andre sentral og soer-Amerikanske landene, og boka mi er fire aar gammel, men nei. Det var en skikkelig merkelig foelelse.
Uansett, vi kom oss videre dagen etter, men Lanquin var skuffende. Mindre en Cahabòn (som var det andre stedet, vi fant det paa et kart til slutt) men, selvfoelgelig bygget opp av turisme ene og alene. Men vi maatte gaa dit, for aa komme til Semuc Champey som var nydelig, et naturreservat med utolige huler, elver, sinnsykt kult fjell og et enormt ”naturlig” badebasseng med knall turkis badevann. Hei ferie.
Senere returnerte vi en annen vei tilbake til Rio, og med en litt mer komfortabel buss, paa veien besoekte vi diverse steder hvor hovedattraksjonen var kalt McDonalds. Jeg er nesten flau over aa si dette, men jeg har aldri vaert saa lykkelig over aa se McDonalds, vi hadde spist saa daarlig de siste dagene saa vi satt oss ned paa Mc’ern og spiste for ti personer. Yam-i.
Aa komme tilbake til barnehjemmet var herlig, jeg hadde savnet det saa mye, barna, de frivillige, stedet og maten. Aa see brua igjen var som aa komme hjem igjen. Og livet her er travelt, som vanlig. Min nye jobb ble byttet mens jeg var borte, men det er innenfor det samme omraadet, saa det spiller ingen rolle. Jeg er ”orientador” (liker tittelen ja, liker tittelen) for niñas grandes de aldea, dvs fire jenter fra 11 til 14 aar istedet for de yngre. Og jeg skal gjoere det alene, for de er saa faa, noe som er kjempekult, og de er verdens soeteste jenter! Jeg har vaert med dem i gaar og i dag og de ser ut til aa like meg (det hjelper veldig aa ha blondt haar altsaa, de blir saa facinert), og jeg liker dem ogsaa. Bakdelen med jobben er at jeg er nodt for aa staa opp klokken fire om natta, for aa begynne aa jobbe halv fem, noe som er galskap. Det er 205 unger tilsammen som skal gjoere seg klare for skolen og ikke har veldig mange dusjer osv aa gaa paa. I tillegg er de tvunget til aa rydde og vaske foer de spiser frokost, baade ute og inne. Dagene mine blir veldig lange, men det er ogsaa mye tid til aa gjoere hva jeg vil. Lese, studere, skrive, slappe av i sola, saa jeg er fornoyd, selv om det hoeres ut som jeg er klin gaeaern (betaler tette for aa jobbe, staar opp i otta og jobber for u-tette, nothing faktisk – mulig AnnCha er den eneste som faarstaar den setningen). Men mer om jentene senere, naar jeg har jobbet litt mer med dem.
Frivilllige kommer og gaar her ogsaa, nor som gjoer det vanskelig aa knytte seg til noen av dem, men de er veldig hyggelige alle sammen, selv de nye som jeg alltid er litt skeptisk til naar de kommer (det er mye rare folk her). De hyggelige som jeg har endelig begynt aa kjenne drar og nye kommer, noe som selvfoelgelig gjoer det vankelig aa like dem i oeyeblikket de gaar i land. Jeg lurer paa om jeg egentlig er ganske usosial? Andrea og Regula fra Tyskland er veldig veldig hyggelige, Jamie, Raveen, Julia, Lise, Chelsea og Nicole fra Canada, de tre sistnevnte var jentene jeg moette paa hotel Backpacker, og de er mer ungdommelige og avslappet enn mange her (ikke saa mye – ”ooh, jeg er saa laid-back og hippie og sosialistisk, jeg bryr meg ikke om materalistiske ting og jeg trenger at du ser det og kommenterer det”). Det er Becky og Claire fra Leeds, og de utgjoer det mest hysterisk morsomme radarparet her, jeg digger dem, og maaten de prater paa. Daimon er ogsaa fra England og er ei utrolig interessant og morsom dame. En annen dame fra USA kalt Lori, Anna og Frances fra Spania, Vanessa og Jèrôme fra Frankrike som alle er superhyggelige. Og den mest karakteristiske av oss alle, skjoertejegeren doktor Suds, mest sitt lure smil og sinnsyke energi og sine 82 aar paa baken. Jada, dere hoerte riktig. Doktor Suds er den som jogger foer han starter paa jobb om morgenen, foerstemann til aa skaffe seg en Toga til togapartyet, plutselig begynner aa synge opera eller fremfoere et dikt med stoerste innlevelse, og dr. Suds er alltid den foerste og siste paa dansegulvet, og den som klikker mest. Han er ikke kul vettu:D Det er de frivillige som er her for oeyeblikket som jeg kjenner best (og det er en liten del av alle frivillige jeg har moett her, det er mange fler, og mange fler hyggelige). Landene som dominerer mest var for en stund siden Tyskland og Canada, men naa er Frankrike og Canada. Casa Guatemala var vissnok bygget av noen canadiere og heter ogsaa Casa Canada, saa det vil alltid vaere mest canadiere her.
Braa slutt, men det er nok for denne gang;)
OK. En VIKTIG detalj jeg vil dele med dere foer jeg avslutter; etter siste telling har jeg 50 myggstikk paa nedre venstre arm, og jeg overdriver ikke, 45 av de var fra denne natta hvor jeg uheldigvis sov med en sprekk i myggnettingen min... jada, livet er hardt her. 12 myggstikk paa det ene kinnet, og hundrevis over hele kroppen, stakkars stakkars meg;)
Naa gaar jeg aa danser...
Forguder dere over alt!!!!
Deres INAINDIANERJUNGELJENTA!!!!!!!!!! -som digger jungelen
og gjoer det
ina
|
|
1 tenker|Send meg en tanke
|
|
| saaee... |
[09 Feb 2005|09:16pm] |
| [ |
mood |
| |
troett, men bra |
] |
OK, jeg hadde skrevet et stoort innlegg paa min franske venns laptop, og tok den med for aa hilse paa internett, men det hele endte med at jeg glemte passordet...
saaee...
ikke noe aa gjoere med det, dere faar vente litt til...:/
skal se om min hyperteknologiske venn Anki kan faa fikset et bilde inn her.
Jeg har det fortsatt fantastisk.
Savner dere over alt!
INA
|
|
Send meg en tanke
|
|
| Hejsann bebser |
[02 Feb 2005|01:15pm] |
|
Jeg lever fortsatt.
Noe som er bra:)
Uansett (spansksnakkende venner; kan man si 'de todos modos' for uansett, eller er det et uttrykk de ikke bruker som bare er direkte oversatt i ordboken?), jeg oppholder meg i en liten turistisk landsby kalt Lanquin for oeyeblikket, og selv om pengene er knappe og byen ikke inneholder en bank, har jeg det superdupert!
Feren min har utaertet seg slik; Jeg og Jerome dro til Livingston, som dere vet. Stusselig sted, men jeg ville ha dratt dit foer eller siden likevel, saa det er greit. Garifuna-rasta-Jamaica-BobMarley-liv var egentlig bare en helt vanlig Guatemalsk by hvor det bodde fler negre enn vanlig. Wow. Ellers fant vi en liten perle av en Indisk kafé hvor vi spiste nyyydelig indisk mat og drakk en kubansk spesialitet kalt 'Mojitos'. Fra Livingston dro Jerome videre til Belize, som er nabolandet, for aa dykke og for aa fornye visaet sitt. Ina, som hadde lyst til aa dra til Belize og en smule snurt over at Jerome valgte aa dra alene og ikke engang spurte om jeg ville vaere med dro alene videre fra Livingston til en by kalt El Estor, den stoerste byen rundt Lago de Izabal, som dere vil de paa kartet, for vannet er ganske stort. Foerst to timer i en baat (men jeg moette en norsk jente som var veldig hyggelig, og da var det greit), og deretter en humpete-dumpete vei i en og en halv time, i den stusseligste bussen, saa stusselig at det nesten var latterlig, eller, det var faktisk latterlig. I El Estor moette jeg Andrea, en tysk jente fra barnehjemmet (vi hadde planlagt aa moetes), og vi koste oss i to dager med aa spille biljard, spise is og banan-broed, og besoeke et fantastisk vakkert fossefall, som tilfeldigvis viste seg aa vaere glooovarmt ogsaa;) Jeg tenkte paa dere hjemme i Norge naar jeg dusjet under det glovarme fossefallet, og de siste dagene har vaert kjempevarme og:)
Vi dro videre til Lanquin, og Semuc Champey, som er et slags nydelig naturreservat(?), som jeg som turist i Guatemala ikke kunne gaa glipp av, alle har vaert der og sett det og alle elsker det (skal dit i morgen - *glede seg*), saa jeg kan fortelle mer om det senere. Vi forsoekte aa hoppe paa en snarvei-buss som gikk gjennom fjell og daler direkte til Lanquin fra El Estor. Det var en interessant opplevelse. Etter Casa Guatemala har jeg senket kriteriene for transport og hotell noe masse:) Og det som skjer er at du kan ende opp aa bli sittende i en by du aldri har hoert om foer og ikke finner paa kartet:) Jeg beundrer de som reiser rundt paa maafaa. Vi betalte 16 kroner natta for hotell og det var helt greit. Bussen til Lanquin kostet 25 kroner, og hoppet seg gjennom jungelsen i 5 timer. Men det var den kuleste bussturen jeg noensinne har vaert med paa, det var som aa kjoere berg og dal-bane, og utsiktet var et av de mest spektakulaere jeg har sett i Guatemala. Det var sinnsykt. Jeg klamret meg fast til vinduet med det stoerste gliset i fem timer og jeg tror de andre i bussen (som for oevrig var bare Guatemaltekere) trodde jeg var klin kokos. Men det var moro aa se ansiktene til alle landsby-Mayaene naar de saa meg henge ut av vinduet, tydeligvis ikke vant med at turister tok den veien. De pekte og gliste og lo, og noen turde til og med aa si hallo, og de stedene vi stoppet kom barna loepende for aa kikke. Og jungelen hang inn gjennom vinduet og doerene (som forsaavidt var aapne naar vi kjoerte). Det var kjepegoey.
Det som ikke var saa moro var at de slapp oss av i en landsby midt inne i jungelsen, veldig pen og totalt uten turister. Det er moro aa se alle blikkene en faar bare ved aa vandre rundt i byen, men som alle sier, Guatemaltekere er ubegripelig hyggelig, og de hjelper turister som har gaatt seg vil mer en gjerne.
Internett tiden min er ute naa, men jeg kommer tilbake med mer:)
Fortsettelse foelger.
Mvh
Ina som ikke slutter aa vaere JungelJenta!
|
|
Send meg en tanke
|
|
| Buenas |
[28 Jan 2005|06:46pm] |
|
Nyter det karibiskinspirerte livet i Livingston naa, og i morgen skal jeg for foerste gang bade i det karibiske hav:D (Aedda baedda). Som dere forstaar er det forste dag av mini-ferien min naa, og jeg var foerst utrolig trist fordi jeg skulle forlate ungene for saa lang tid, men det er herlig aa slappe av ogsaa.
Og til pappa; gigantslangen var ikke saa gigantisk (mulig jeg overreagerte litt, men det er bare ikke et problem jeg vanligvis kommer borti), kanskje 1 og en halv meter (más o menos), men ikke spesielt tykk. Jeg er mer bekymret over edderkopper i senga mi enn slanger, rotter og skorpioner. Skuffende nok har jeg ikke sett en eneste skorpion enda:/
Skriver senere, internett var dyrt her og jeg skal lete etter kokosnoettsaft aa kose meg med. Til deres info var jeg faktisk ute i jungelen og skaffet meg kokosnoetter, for aa saa komme tilbake til casa og kutte dem opp, drikke saften og spise kokosen:D
Snakkast paa
Ina
|
|
1 tenker|Send meg en tanke
|
|
| navigation |
| [ |
viewing |
| |
most recent entries |
] |
| [ |
go |
| |
earlier |
] |
|
|
|
|
![[info]](http://l-stat.livejournal.com/img/userinfo.gif?v=88.8){kind=small}
inamaria's journal
